home

music   |   travel   |   pictures   |   info/contakt

travel report   |   been there   |   must go there

 

all alone tour 2005
OKTOBER
Orlando
Miami
Los Angeles

NOVEMBER
Fiji
Sydney
New Zealand

DESEMBER
Brisbane
Fraser Island
Hong Kong

Tirsdag 1 nov

Bula! Det betyr hallo. I motsetning til Orlando starter dagen tidlig her, veldig tidlig. Hanene begynner å gale kl 3 og jeg vet ikke om kaklingen har noen mening eller om det bare er skriking, men jeg har en teori om at det kan bety "kom dere opp! Vi stopper ikke å gale før dere har stått opp - alle sammen". Og det tar lang tid før alle klarer å stå opp, så kakling er det nok av her. Hvis man ikke vil bruke penger på båtturer er det ikke annet å gjøre enn å ligge på stranden. Jeg fant en plass litt unna hordene og ble litt rød her og der - mest her.  

 

Fra flyet til Mana

 

Onsdag 2 nov

Da jeg kom hit på mandag var jeg ganske skeptisk til stedet og tenkte at dette er like ille som herberget i L.A., men det viste seg å være galt antatt. Jeg har fått et fint dobbeltrom i en hytte med fint bad og vattendass! Maten er helt fantastisk. I går fikk vi pannekaker og sjokoladekake til frokost. Fersk, sunn og god mat, det er standarden. I dag fant jeg en tømmerstokk på stranden som jeg slang meg nedpå, som en lemur. Og der lå jeg og vrei meg uten å få sand i alt, på alt og i hver krink og krok. Ganske lurt om jeg får si det selv. Hvis jeg er sulten setter jeg meg bare på verandaen og slapper av. Da kommer det en ansatt eller en innfødt og plukker en mango eller to til meg. Ganske trivelig, og de er gode også - mangoene altså.  

 

 

Mana

 

Torsdag 3 nov

Mye surr med tiden på denne turen gitt. Trodde det var onsdag i dag. Noe må ha gått galt da jeg ankom Fiji, så derfor aner jeg ikke hva jeg har gjort i dag, men jeg har i alle fall vært her en dag mer enn jeg visste, og det er jo ikke verst bare det!  

 

 

Fredag 4 nov

Nå vet jeg hvilken dag det er, og har sannsynligvis funnet ut hvor feilen lå. Hodet mitt var ikke synkronisert nok. Mandagen har aldri eksistert. Forklaring: Flyturen var så lang og over så mange tidssoner at mandagen forsvant. Dro fra L.A. søndag kveld og var fremme på Fiji tirsdag morgen. I dag har jeg vært på øyhopping i herbergets motorbåt. Besøkte tre andre øyer sør for Mana, og jeg fant stedet jeg skal ha bryllupsreisen min om jeg så skal reise dit alene. En spesiell øy som heter Malololailai. Fantastisk fint der, og de hadde øygruppens eneste supermarked. Det var som å finne en kald colaboks i ørkenen kan du tro. Kjøpte solkrem, såpe, sjokolade som smeltet og avocado og sitron selv om det ikke er mat for min blodtype. Før vi kjørte hjem snorklet vi på et rev og så fisk i alle regnbuens fargen - og noen til. Da jeg kom hjem var det lagt ut blomster på sengen og de duftet herlig! Nå er det bare å vente og se hva slags vidunderverk kokken tryller frem til middag. Livet er herlig! Selv smerten av ekstremt solbrenthet på ryggen blir borte i gledesrusen. Nei, der er den tilbake igjen. Au!

 

 

Muscet cove

 

 

Lørdag 5 nov

I dag har jeg gjort veldig lite, bare slappet av. Pratet litt med en danske, og de er ganske utrolig at en nordmann og en danske som bor så nærme hverandre må snakke engelsk for å gjøre seg forstått. Vi trenger flere danske TV kanaler hjemme! Tekstet.

 

 

En plass i skyggen

Søndag 6 nov

Om jeg gjorde lite i går, har jeg ikke gjort stort mer i dag bortsett fra å prøve å unngå danskene. Flaut assa!

 

 

Mandag 7 nov

Slappeste dagen hittil. Bare kost meg på stranden. Slapp å prøve å unngå danskene også for de dro i dag tidlig. Han som vasker rommet mitt heter Patrick og han er veldig hyggelig med meg, og ut fra oppførselen hans tror jeg han er homse, hvis de finnes på Fiji da. Lurer på om han har et godt øye til meg derfor passer jeg meg litt for han, men han kan i alle fall ikke beskyldes for å ha dårlig smak da!?  

 

 

Sunset Beach

Tirsdag 8 nov

Dro fra Mana i dag, tilbake til Nadi med småfly. Jeg valgte fly frem og tilbake fremfor båt for å få utsikten over øyene og for å slippe å finne kaia da jeg kom. Flyet koster like mye som båten uansett, så det er verdt det. Sjekket inn på et hotell ved flyplassen og har bare ventet ved bassenget på flyet til Sydney i morgen tidlig.

 

 

Solnedgangen på Mana

Onsdag 9 nov

Satt på flyplassen i Nadi og kikket ut av vinduet og lurte på hvordan det er hjemme i Oslo nå. Kanskje er det snø? Kanskje folk går rundt med jakker og luer? Her er det i alle fall varmt og høy luftfuktighet. Kom til Sydney og har loffet rundt i byen, som faktisk er en veldig fin by. Var i Sydney tower, det høyeste punktet i Sydney, for å få utsikten over staden. Har tatt mye tog frem og tilbake og føler at jeg begynner å kjenne byen allerede. I morgen skal jeg virkelig slå meg løs og gjøre mye spennende.

 

 

Torsdag 10 nov

Lurer på hvor jeg har våknet opp hen. Er jeg i Sydney eller Shanghai? Det må være minst 70 % asiatere her, de er overalt. En annen ting det er mye av her er fluer. De svirrer rundt hodet mitt konstant, skikkelig irriterende. Alle går rundt og slår og veiver med armene for å vifte vekk fluer, det er et litt komisk syn. I dag har jeg vært på et slags teknisk museum som var ganske dårlig, og i en kinesisk hage som var ganske fin. På kvelden klatret jeg over Sydney harbour bridge. Der går men fastspent til wire i klatresele med turleder i egne kjeledresser etter å ha vært gjennom en time med opplæring, sikkerhetskontroller og utdeling og testing av utstyr. Selve gåturen tar 2 1/2 time og utsikten fra toppen av de to stålbuene på brua var kjempefin, men turen var svindyr. Jeg kunne gått på det teite museet 33 ganger for samme prisen, men det hadde jo vært en latterlig ting å gjøre.

 

 

Sydney Harbour Bridge

På Harbour Bridge

 

Fredag 11 nov

Har hatt en avslappet dag. Bare gått rundt i byen og sett meg om og tatt noen bilder. Tok fergen til Manly beach bare for å se hvordan det var der. Har blitt solbrent på i toppen og var på kino på kvelden.  

 

 

Lørdag 12 nov

I dag var jeg på reisemesse i rådhuset og fikk noen gode ideer. Siden turen jeg skulle hatt med G.A.P. fra Sydney til Cairns ble avlyst har jeg i dag bestilt tur til New Zealand i stedet. Der skal jeg først være i Queenstown som er kjent for sine ekstremsport aktiviteter. Deretter tar jeg buss til Mt Cook som er NZ's høyeste fjell, og buss videre til Christchurch hvor jeg flyr til Brisbane.  

 

 

Søndag 13 nov

En ting man bør ta med seg i Sydney er gratisavisene som deles ut på togstasjonene. De har de viktigste nyhetene og oversikt over hva som skjer i byen. På onsdag var jeg på rock/blues jam session og i dag sto jeg opp kl 07 for å få med meg verdens største passasjerfly, Airbus 830, sirkle over operahuset og harbour bridge i forbindelse med Quantas 85 års jubileum. Fikk i meg noe dårlig mat og har ligget på herberget hele dagen med dårlig mage. Jeg var også innom en kirke som var veldig fin og stappfull med mennesker.  

 

 

Operahuset

 

Mandag 14 nov

I dag var det spådd regn så jeg startet på en rolig bydag. Men regneværet kom ikke og da dro jeg til Manly beach. Da jeg kom til Australia var jeg glad at jeg ikke skulle kjøre bil her, venstrekjøringa hadde tatt tid å venne seg til. Allikevel skjer det nesten kollisjoner hver dag. I Norge går vi også trolig på høyre side av veien fordi vi er vant til å passere folk på høyre side. Dette gjør vi nok helt ubevisst for jeg har aldri tenkt på det før. Ikke før nå, for her går folk, sikkert ubevisst, på venstre side av veien, og da blir det mange nesten ulykker mellom turister og innfødte. Heldigvis finnes det enkelte stier og gangveier som er delt inn i filer med piler som visert hvilken side av veien man skal gå på. Fant en slik vei på Manly hvor det er mye turister. En slags se-og-lær for utlendinger.  

 

 

Tirsdag 15 nov

Shoppe dag. Ikke at jeg har shoppet så mye, jeg må jo tross alt bære med meg alt når jeg flytter på meg, men har i alle fall vært innom et par snes butikker. Det har regnet litt i dag, og folk oppfører seg helt loco for å unngå å bli våte, skulle tro de løp fra et terrorangrep mens jeg står og ser dumt på dem. De lurer sikkert på hvorfor jeg ikke galopperer i sikkerhet, Herregud, det er da bare vann! På kvelden var jeg på et rockeshow med et coverband på en pub. Masse folk der, 25-30 års alderen, så dette bli bra tenkte jeg. Overraskende nok spilte3 de bare tenåringsrock, sånn som 15 åringer hører på hjemme. Publikum var i ekstase og jeg tenkte "er dere 27 eller 17 år?" Etter fire låter var jeg så irritert at jeg gikk hjem og la meg.  

 

 

Marked i Sydney

 

Onsdag 16 nov

I dag var det spådd litt regn på morgenen, men fint utover dagen så da var stranden målet. Skuffende nok fortsatte det å regne og blåse så da tenkte jeg vafler med geitost ville smake godt. Tok derfor turen til sjømannskirken og traff nordmenn igjen for første gang på tre uker, og de er så hyggelige der. Noe som er fint med sjømannkirkene er at de har norske matvarer til salgs som de importerer selv. Kjøpte litt tørrmat og ost som jeg skal sende til Pål, Elisabeth og Børge i Brisbane. Jeg måtte ringe dem og fortelle de gode nyhetene, og da de fikk høre at kirken solgte Toro gryter, Maarud potetgull, dipp, majones og ikke minst wienerpølser ble de helt ville. Frådet og siklet i telefonen så jeg ble våt i øret - skikkelig ekkelt. Jeg har ikke noe annet valg enn å dra tilbake å kjøpe mer godsaker før jeg drar fra Sydney. Var på Imax kino på kvelden, og det er det desidert største kinolerretet jeg har sett. For første gang følte jeg at jeg var til stede i filmen, på safari i Sør-Afrika.  

 

 

Torsdag 17 nov

I dag våknet jeg opp i en glad nasjon. Australia slo Uruguay i siste VM kvalifiseringskamp, og er i fotball VM for første gang på 32 år. Så derimot at VM passen for Norge glapp da vi tapte for Tsjekkia senere på dagen. Vel, det hadde vi bare godt av. Nå spiller vi så dårlig og kjedelig fotball at vi fortjener ikke å komme til noe sluttspill. Har vært på stranden i dag og i sjømannskirken for å handle mer mat.  

 

 

Fredag 18 nov

Siste dag i Sydney. Endelig bra vær her hele dagen så jeg har vært på stranden en stund. Var oppom kirken for å kjøpe enda mer mat, men den var stengt så da får jeg ikke makrell i tomat til frokost i Brisbane. Siste stopp for dagen var Hard Rock Cafe for å få med meg det obligatoriske (grrr) shotglasset som suvenir. Tok en tidlig kveld for å pakke og gjøre klart til i morgen tidlig.  

 

 

Manly Beach

Lørdag 19 nov

En siste ting må jeg nevne før jeg flyr fra Sydney. De har noen utrolig rare fugler her. Jeg har ikke sett dem, men de høres ut som en blanding av barn som gråter og sauer som breker. Det er ikke akkurat de lydene jeg forventer å høre ovenfra. Snodige greier. Innflyvingen til Queenstown på New Zealand var fantastisk. Det første som møtte meg var fjelltopper dekket med snø, så langt jeg kunne se. Jeg hadde en anelse om at dette stedet ville gi meg hjemlengsel, og det har det gjort allerede. Men før jeg kommer hjem skal jeg ha det litt gøy. Har allerede bestilt downhill mountain bike tur i morgen. Denne byen er som en hvilken som helst by i alpene. Høye fjell på alle kanter, hoteller, barer, turoperatører og sportsbutikker. Uff, nå lengter jeg etter Chamonix også.  

 

 

Gate i Queenstown

 

 

Søndag 20 nov

Første dag på New Zealand. Krysser fingrene for en god start. Møter opp i sykkelbutikken kl 0830 og tar gondolbanen opp før vi starter på nedturen. Løypa er annerledes enn jeg hadde forestilt meg, bratt, steinete og trang, og disse gutta kjører fort. Jeg er den eneste som ikke har kjørt downhill mountain bike før. Jeg biter tenna sammen og kaster meg utfor. Jeg klarer å holde følge med ekspertene, er stolt av det og får litt skryt. Opp gondolen igjen for andre og siste runde. Halvveis i andre runde tilbys vi en tredje runde for $40. Jeg er med. Dette er moro! Nesten nede går det galt. Treffer et hopp, lander på forhjulet og stuper over styret. Det første jeg kjenner er at det knaser i munnen og jeg tenker "der gikk tennene". Heldigvis hadde jeg bare munnen (og nesen) full a grus. Håndleddet er ømt og hodet spinner rundt som en karusell. Er redd for brudd og kjøres til sykehus hvor det konstanteres at håndleddet er ok, men jeg har brukket et ben i albuen, så jeg klarer ikke å bevege armen og må gå med fatle i to uker før jeg må til fysioterapi. Merkelig nok blir jeg ikke gipset, men det hadde bare forverret mobiliteten min. Kommer hjem og ser meg i speilet; skrubbsår, blod og en leppe så stor som et traktorhjul. Regner med å få litt trøbbel med å spise, kle meg, dusje og bære bagasjen min, men det skal nok gå på et vis. Legen sa jeg kunne gjøre alle aktivitetene jeg ville, så i morgen er jeg i gang igjen. Vel, vi får vel se på det. Skal prøve å ikke la brukkne ben ødelegge turen helt, må bare finne alternative aktiviteter. Nå er det sengen og sterke smertestillende som gjelder.  

 

 

Mountain bike løype

En skadet mann

 

Mandag 21 nov

Tar en rolig dag og ser hvordan armen er ved å gå rund i byen. Tok et cruise med en gammel dampbåt på innsjøen Wakatipu. I motsetning til mange andre gamle dampbåter var ikke denne bygd om, her sto mannskapet nede i maskinrommet å skuffet kull inn i ovnen. Hadde jeg vist dere bilde av Wakatipu og sagt det var Gjende eller Bygdin ville dere trodd meg, enda mer hjemlengsel. Etter båtturen var det tid for avslapning med litt flyting, eller flotation, som det heter på spa språket. Jeg lå inne i noe som så ut som en tidsmaskin, et bad fylt med vann som var tilsatt så mye salt at jeg fløt uten problem. Der skulle man ligge og høre på avlappende musikk for å våkne opp i en ny, uthvilt kropp. Uheldigvis klarte jeg ikke slappe av i nakkemusklene så jeg var mer anspent da jeg var ferdig enn da jeg kom inn. Da var det deilig å avslappe behandlingen med en times avslappende massasje. Det er rart å tenke på hvor langt syd jeg er nå. Dette er nesten det sydligste man kommer uten å entre Antarktis. Det er bare den aller sydligste delen av Peru og Argentina som er lenger sør. Allikevel er ikke dette lenger sør for ekvator enn Sveits er nord for ekvator. Det gir et lite perspektiv på hvor langt nord vårt kjære Norge ligger. Beliggenheten gjør at det er kaldere her enn de andre stedene jeg har vært. For første gang har jeg ikke aircondition, men varmeovn på rommet. Uforståelig nok slår den seg automatisk av etter en time, så jeg våkner hele tiden av at jeg fryser og må ut av senga for å slå den på igjen.  

 

 

Båttur på Wakatipu

Queenstown

 

Tirsdag 22 nov

Armen har ikke vært vond siden søndag så nå er det slutt på å ta det rolig. Har bestilt tandem paragliding fra gondolen over byen. Da jeg kommer opp tar vinden seg opp og alle flygningene innstilles. Jeg blir igjen og håper på bedre vær for nå har jeg bestemt at en ødelagt albu ikke skal ødelegge turen. Til slutt må jeg innse at slaget er midletidig tapt og tar turen ned til byen og bestiller et bungy hopp på Canyon Swing. I motsetning fra vanlig bungy hopper man her fra den ene siden av en dal og over mot den andre siden. Festepunktet er på en wire halvveis over dalen, midt over elven sånn at hele greia fungerer som en kjempe stor huske. Denne husken har fritt fall på 63 m, er 109 m over bakken og har en total flygelengde på 200 m. Skremmende? Slagordet deres var "even my shit was scared", og jeg tror den var det! Sinnsykt å kaste seg utfor noe sånt. Var på kino på kvelden. Det er den minste og koseligste kinoen jeg har vært på. Den hadde 7 rader hvor to av dem var på et eget galleri. Murvegger og riktig belysning ga kjellerstue følelsen. For første gang siden jeg reiste hjemmefra har jeg funnet ordentlig sushi også, ikke ferdiglagede pakker (deli de luca stil) som alle de andre stedene jeg har vært, og så ødelegger jeg spisearmen. Typisk! Jeg savner sushien i Oslo.  

 

 

Bungy Swing

 

 

 

 

 

 

Lokasjoner fra Lord of the rings:

Onsdag 23 nov

Travleste dagen i Queenstown hittil. Dro på en Ringenes Herre safari tidlig på morgenen. Mange av scenene fra filmene ble filmet i området og guiden kjørte oss rundt i Landrovere og fortalte mye historie. En spesiell opplevelse var å kjøre hovedveien mellom byen Arrowtown og den nedlagte gruvebyen Macetown. Veien gikk ikke over eller langs elven, men i elven Arrow. Godt å ha en bil som tåler litt vann. Etter safarien måtte jeg ta et bungy swing hopp til. En "regel" var at man ikke kunne gjøre samme hoppet to ganger, så siden jeg hoppet forlengs i går ble det baklengs take off fra plattformen i dag. Dette skulle være enda mer skremmende enn forlengs, og jeg tror even my yesterdays shit was scared today! Avsluttet dagen med halvannen times massasje for å kna spenningen ut av kroppen. Til min store overraskelse var det en Hard Rock Cafe her også, så shotglass sto på handlelisten. Da de ikke ville selge meg enkle glass måtte jeg kjøpe et par, og var litt irritert over det. Så kom jeg på at jeg kan jo knuse det ene og ha begge på hylla, så kan det knuste være en påminnelse på en brukket arm og å ikke være for vågal på mountainbike.  

 

River Bruinen, Ford of Bruinen

River Anduin, Pillars of the kings

Battle of the Plennor fields ved Minas Tirith

Torsdag 24 nov

Forlater Queenstown ved å ta buss nordover gjennom Ringenes Herre land. I sommer ble det ikke noe av den årlige hytte til hytte turen i den norske fjellheimen, men jeg kan kanskje tillate meg å erstatte den med dette for dette herberget kunne vært hvilken som helst turisthytte og hadde bunn av dalen her vært fylt med vann hadde plasseringen vært Memurubu. Man merker med en gang at man er på fjellet. Luften er klar og ren, det lukter gress, planter og litt sau. Helt perfekt! Kom hit kl 12 i dag og trengte derfor noe å fylle resten av dagen med. Etter en god lunsj med en enda bedre utsikt hoppet jeg i et helikopter for den optimale opplevelsen. Fløy opp mot Mt Cook, landet på snøen for å nyte utsikten før vi fløy videre og fikk et glimt av toppen av New Zealand, som ikke var synlige fra dalen på grunn av skyer. En fantastisk tur over et utrolig landskap! Dette er litt av en kontrast til Florida og Fiji og det er spesielt å oppleve alt på samme reisen. Har måttet bytte bekledning. Har sendt shorts og sandaler i posten til Brisbane og kjøpt meg nytt ny varm fjellbekledning.  

 

 

Som en turistforeningens hytte i Norge

Langt oppe i fjellene

 

Fredag 25 nov

Planen i dag er å gå en tur i fjellet og ta en båttur til en isbre. Starter med gåturen innover Hooker valley, en tur på fire timer. På veien passerer jeg over to hengebroer og variert vegetasjon og landskap, noe veldig likt Norge og noe veldig ulikt. I motsetning til norsk fjellbjørk og buskas er det mye dvergtrær her. Lurer på hvem som har plantet en kinesisk hage på 1000 m høyde i en nasjonalpark i New Zealand. Har bestemt at jeg skal tillate meg å erstatte den norske fjellturen med denne, så blir det ingen hull i tradisjonen allikevel. Stort mer skjedde ikke i dag. Båtturen ble ikke noe av, de måtte ha fire personer for å kjøre turen og vi var bare tre som hadde meldt oss på. Det ble derfor en lang, rolig ettermiddag og kveld.  

 

 

En ensom hytte

 

Lørdag 26 nov

Starter dagen med båtturen jeg ikke fikk i går. Den passet perfekt inn på timeplanen med avgang en halv time etter at jeg sto opp og booket den og retur akkurat i tide for å rekke bussen til Christchurch. Var faktisk litt redd for å ikke rekke bussen da båten vår satt seg fast på et isfjell under vannet da vi var på vei tilbake til brygga. Etter litt vektfordeling i båten fikk vi dyttet den av fjellet med en åre. Selve båtturen på Lake Tasman var veldig fin. Sjøen er dannet av New Zealands største isbre, Tasman, som er .....m (sikkert veldig) lang. Vi cruiset rundt med isnerdene (guidene) i 2 1/2 time, fikk mye interessant informasjon og noen meget bra bilder. Så var det fem timers busstur til mitt siste stoppested i New Zealand. Jeg prøver så godt jeg kan å komme julestemning, men å sitte å høre på "Driving home for christmas" mens jeg ser på hundrevis av sauer og kuer gå å gresse på solfylte enger strekker ikke helt til. Ikke engang en flokk med reisdyr klarer biffen. Kom sent til Christchurch og tenkte gå på kino, men kinoen lå så langt unna at den planen gikk til dundas, eller Dundas street som gaten kinoen lå i het.  

 

 

Tasman isbre

På veldig nært hold

Et norsk inspirert gatenavn

Søndag 27 nov

Siden jeg er i denne byen bare noen få timer hadde det vært fint å kunne se mest mulig på den korte tiden. Da er det praktisk å ha booket et fallskjermhopp fra 12.000 fots høyde over byen. Da får jeg sett hele byen på et par minutter! Står opp tidlig og blir kjørt ut til en liten flyplass hvor jeg får på meg hoppdress og utstyr. Da plutselig finner de ut at de ikke vil la meg hoppe pga armen min. Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller være sint, men jer er så skuffet at jeg ikke klarer noen av delene. Spesielt er det irriterende fordi bookingen ble gjort for fem dager siden og allerede da visste de om skaden. Hun som booket meg måtte innrømme feilen sin og ble straffet med å kjøre meg tilbake til byen - ganske kort i hatten. Nå er mye av dagen allerede gått og alternativene er limiterte. En anbefalt attraksjon jeg prøver ut er å kjøre en gammel trikk rundt i den lille byen. Greit nok det, men ikke akkurat det samme adrenalinrushet som å hoppe ut fra et fly. Målet er nå å hoppe i fallskjerm før jeg reiser hjem til Norge. Flyturen fra Queenstown går heller ikke som planlagt. Først er shuttle bussen fra herberget 30 minutter forsinket. Det gjorde at jeg nesten ikke rakk flyet og da jeg endelig var ombord måtte all bagasjen ut av flyet fordi en familie måtte avlyse reisen sin i siste øyeblikk. Da vi nærmer oss Brisbane kommer uværet over oss og etter en stund må vi vende snuten sørover og lande i Sydney. Jeg kunne godt tenke meg å tilbringe et par dager til der, så for meg er det helt greit. Jeg prøver derfor å få refundert hva det ville kostet å fly Sydney - Brisbane pluss en overnatting, men det eneste flyselskapet vil tilby er å putte meg på første ledige fly, og det er ikke aktuelt. Så da står jeg her uten mål og mening, irritert over dårlig service. På toppen av alt hadde jeg glemt at jeg hadde skjell fra Fiji, to avokadoer og en sitron i bagasjen så jeg ble ilagt en bot på $220 i tollen. Dette var definitivt dagen da ting ikke gikk som det skulle. Det er derimot ingen tvil om at den ikke planlagte delen av turen, nemlig New Zealand, har vært den absolutt beste delen av hele reisen - selv med armbrudd. Det er definitivt stedet å komme tilbake til!

 

 

Sauer er det nok av...

 

Mandag 28 nov

En av årsakene til at det var greit å komme til Sydney igjen var at jeg måtte kjøpe med mer norsk mat fordi jeg klarte å glemme noe igjen på New Zealand. Håper vertskapet på YHA i Mt Cook sitter å koser seg med norske delikatesser. Da kirken ikke er åpen mandager kjøpte jeg en Lonely Planet bok og prøvde å finne en stille kafé og lese på, men i en by som Sydney er ikke det lett. Etter en times leting var faktisk Mc Donald's den beste løsningen. Etter en stund var det ikke så rolig der lenger så jeg slo meg ned på en av Sydneys mange ferger og leste videre mens jeg cruiset rundt i havnen, det var en perfekt plass å slappe av på. Fikk vært innom et par severdigheter jeg ikke rakk ved forrige visitt, bl.a. The Rocks, og gikk til slutt å så en utrolig teit Matrix lignende film, Nightwatch, som var så dårlig at Nyheter på tegnspråk kunne vært Oscar nominert.  

 

 

I The Rocks

 

Tirsdag 29 nov

I morges markerte jeg siste dagen i Sydney med en skikkelig egg og bacon frokost, noe jeg ikke hadde smakt på to måneder. Det var starten på en forhåpentligvis fantastisk dag. I sjømannskirken var de mer overrasket over å se meg igjen enn jeg var for å se dem, men jeg visste jo tross alt at jeg skulle hit. Spesiell takk til Torunn for hyggelig selskap, gode reisetips for Fraser Island, fine bilder og foto inspirasjon. Fikk kjøpt med litt mat, bortsett fra en ting som gullfiskhjernen min glemte, og det er relativt flaut i og med at det er fjerde gangen jeg er der for å kjøpe mat. Ble sittende å spise vafler så lenge at jeg kom for sent til toget til Brisbane, men rakk allikevel å hoppe på før avgang. Togturer er noe for seg selv. Det virker som om det er et eget folkeslag som kjører tog. Folk hoster, harker, snorker, prater med seg selv, med fremmede, noen prater til og med til de som sover eller ikke er der, noen lukter rart og andre ser rare ut. Foran meg sitter en kopi av Dr Emmet Brown fra Back To The Future filmene. Dette folkeslaget har jeg ikke sett på noen fly, kanskje det eneste de gjør er å ta tog fra A til resten av alfabetet? Jeg føler at jeg ikke passer inn og angrer litt på at jeg ikke sitter på et fly med mitt eget folk.  

 

 

I The Rocks

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til toppen

Onsdag 30 nov

Jeg er nok rusten i tog-gamet. Andre har med seg puter, soveposer og opplåsbare ting for å komfortens skyld, og her sitter jeg uten nåla i veggen og får ikke sove. Toget er i Brisbane klokken halv seks på morgenen, noe som er brutalt tidlig både for meg og stakkaren som skal hente meg, men jeg er bare glad for å komme meg av toget. At Sydney bruker sommertid og ikke Brisbane kan i seg selv virke frustrerende, men denne gangen har jeg tidsforskjellen under kontroll. Pål møter meg på stasjonen og vi iler hjem for å ta igjen litt søvn begge to. Pakkene med mat jeg sendte fra New Zealand har kommet frem, men da vi åpner dem oppdager vi at all maten er beslaglagt i tollen. Dette er hårreisende! Jeg hadde aldri trodd noe sånt kunne skje. Alle varene er lovlig importert av Sjømannskirken til Australia, og når jeg sender dem i posten blir de stoppet! Nå starter jekten. Jeg akter ikke å miste mat for kr 500 for noe sånt tull. Et par telefoner og fakser til tollmyndighetene og Sjømannskirken og vi er ladet opp for et besøk på karantenestasjonen i morgen. Resten av dagen tilbringes med Pål og Jon Erlend i Brisbane og til slutt griller vi noe australsk kjøtt.

                                                    Til desember